Alt som ikke overlever

To innlegg i «Peer, du lyver!», november 2024, og en oppfølging i april 2025

Jeg synes altså det er så fascinerende å bla i gamle aviser, og se hvordan de snakket om ting «den gangen». Nb.no er jo fantastisk, nå hadde jeg lyst til å se hvordan Ibsen ble mottatt i Tyskland. Her er første gang jeg fant han nevnt, et notat om Gildet på Solhaug fra 1856, en oppsetning i Oslo.

Det sies at «det lyriske språket ble priset, men stykket mangler visst alt dramatisk preg» (fritt oversatt). De nevner også et stykke om Thorarin og Valgerd av ukjent forfatter, som skal ha «flott dramatisk og historisk skildring, men viser at forfatteren fortsatt svever i uvisshet om det egentlig målet med stykket»... Alt dette i en artikkel som også snakker om grenseoppmåling, nordlys og andre meteorologiske fenomen. (Litt rart at tyskere var interessert i å lese om det?)...

En fredagskveld foran peisen

Jeg hadde tilfeldigvis fredagskvelden fri og kona var borte, så jeg bestemte meg for å dykke dypt ned i litt kaninhull. Jeg fant en lang artikkel av Bjørnstjerne Bjørnson som også skriver om begge skuespillene. Jeg var fascinert av samtidsrapporteringen om disse to skuespillene som ble oppført på samme tid, men har hatt så utrolig forskjellig ettermæle... Det ene stykket står i bokhylla mi, som del av Ibsens samlede verker, opptrykket igjen og igjen. Det andre ble kun oppført en gang, og selv om det ble utgitt, har det aldri blitt gjenutgitt...

Så jeg bestemte meg for å lese begge stykkene. Ibsen hadde jeg jo i bokhylla, så jeg satt meg ned foran peisen og leste. Før jeg begynte hadde jeg ikke noen anelse om hva det handlet om. Dette stykket var jo veldig annerledes enn alle de «sene» samtidsrealistiske, og føltes også mye mer naivt enn Peer Gynt. Det minnet meg mest om Oehlenschläger, en dansk romantisk dikter som jeg kom over tilfeldigvis i bibliotekets magasin, og som jeg likte så godt at jeg kjøpte hans samlede verker (utgitt 1850!).

Tydeligvis var Ibsen veldig inspirert av folkedikting, og jeg syntes språket var veldig lyrisk og vakkert — absolutt noe jeg vil lese igjen. (Det er en lang diskusjon av hans inspirasjonskilder her.) Jeg klarte ikke å finne noen opptak av framføringer, verken på Youtube (prøvde også tysk og engelsk) eller NRK.no, selv ikke radioteater (det hadde ellers egnet seg meget godt til radioteater, med det vakre språket og de små sangene). Det er noen opptak av musikken som ble skrevet til stykket den gang, men senere har det faktisk blitt skrevet en opera med stykket som libretto av Wilhelm Stenhammar. Den har jeg lyttet på i helga, og jeg syntes det er ganske flott musikk.

Thorarin og Valgerd

Så til Thorarin og Valgerd. Som sagt, kun utgitt en gang, men heldigvis scannet og tilgjengelig på nb.no. Det viser seg at forfatteren het Lauritz Sundt, han var en industrialist som senere skrev to stykker til, men ingen hadde noen særlig suksess.

Det er som sagt morsomt å tenke på alt som «ikke overlever historien» — vi kjenner alle Shakespeare, Holberg, Ibsen etc. (Man kan jo for eksempel lese boka Den norske litteratur, fra 1814 til våre dage, som kom ut 1862! Der foreslås det at Thorarin og Valgerd burde fått mer oppmerksomhet).

Dette stykket er altså kun opprinnelig i originalutgaven, har aldri blitt gjenutgitt. Før var det sikkert vanskelig å få tak i, nå ligger det en scan. Men kun i gotisk skrift — og selv om det ikke er så vanskelig å lære seg å lese, så er det vel en bøyg for mange (som for meg, inntil nylig). Så det er morsomt å lure på hvor mange som faktisk har lest dette stykket i de siste 100 år — det er kanskje ikke så mange...

Stykket finner plass på Island på 1300-tallet og handler om heltemod og svik, blodhevn og det islandske alltinget, kristendom mot norrøn gudetro (spoiler: Kristendommen vinner tilslutt — det er en flott scene på slutten der helten og hans blivende hustru, etter mye komplikasjoner, hans amme og lojale menn er sperret inne i en koie og skal mordbrennes — alle andre enn helten har fått tilbud om fritt leie og bønnfalt av helten om å forlate, men de valgte alle å bli hos ham... Da, mens de tar avskjed med hverandre, hører de plutselig messing av Te Deum — det er en gruppe prester som har kommet med båt fra Norge, og som redder dem!)

Om noe negativt skal sies, så er stykket i overkant langt, og kunne nok tåle å spisses litt, men jeg koste meg godt ved lesingen jeg! De to andre stykkene er tydeligvis ennå verre, men du skal ikke se bort fra at jeg leser de også. Kanskje blir jeg Lauritz Sundts største nålevende fan! ;)

«Sist spilt i København i 1890»

I was reading the introduction to a book of old Danish plays that I borrowed at the library. It said "This play was most recently performed in Copenhagen in 1890", and I thought — wow, that really fell out of favor! Until realizing that the edition I was reading was from 1896.

8. september 2024 · @houshuang

Ett manuskript

Fant forresten en latin-lærebok fra gymnasiet fra 1927 på resirkuleringen i Hamar for 5 kr. Den første teksten kjente jeg — Catullus sitt dikt om den stakkars døde fuglen til sin elskede... Det diktet har forresten sin egen Wikipedia-side. Det står at det kun var et eneste manuskript som overlevde til 1300-tallet (som så ble kopiert opp). Det er ganske sinnsykt å tenke på hvor lite som skulle til for at vi aldri hadde fått bevart dette diktet... (Samme med Beowulf som ble kastet ut vinduet på et brennende hus!) og hvor utrolig mye som har gått tapt...

Etterpå: Hulda, og en opera som aldri er spilt i Norge

I april 2025 skulle jeg se Hulda i Lillehammer. Basert på et teaterstykke av Bjørnstjerne Bjørnson som jeg har tenkt å lese — har ikke lest noe av ham ennå, men har hans samlede verker stående hjemme, «reddet» fra Resirkula. Et blodig stykke som foregår i Norge på 1100-tallet. Ut i fra beskrivelsen så minner det meg om Ibsen-stykket Gildet på Solhaug, som jeg leste tidligere, sammen med et annet stykke som ble oppført samtidig men som er glemt av samtiden — Thorarin og Valgerd, som faktisk foregikk på Island og var en ættestrid.

Jeg syntes Gildet på Solhaug var flott å lese, veldig annerledes enn både Peer Gynt/Brand, og de samfunnskritiske stykkene til Ibsen senere. Det er faktisk gjort en opera av Gildet på Solhaug — den er veldig flott, med originaltekst. Kanskje det blir neste som settes opp på Lillehammer? Laget i Sverige, men bruker såvidt jeg forstår hele originalskuespillet som libretto — altså på norsk. Tror aldri den har vært framført i Norge, men jeg har hørt musikken og den er veldig fin. (Også må NRK kjenne sitt samfunnsansvar og lage gode filmopptak av slike unike framføringer av norsk kulturarv!!!)

Få Fjernsynsteateret tilbake → · Teksting i salen →