«Ja, musikken var jo flott»

Generalprøve på Nationaltheatret, september 2024 · en tråd på engelsk, mai 2024 · Oslo, Lillehammer og Ringsaker, 2025

Var så heldig å få vært med på generalprøve på Peer Gynt på Nationaltheatret, gjennom The Ibsen Club. Det er høy stas å se teater på hovedscenen i et så ærverdig bygg. Men har veldig delte følelser om selve stykket. Jeg er nok generelt tradisjonalist, særlig når det gjelder en tekst som Peer Gynt, som er både så flott og poetisk, men også så full av symbolikk og struktur (som gjør at man lett går glipp av ting hvis det tas for mange kreative grep).

Det var noen flotte skuespillerprestasjoner og morsomme scener, men jeg syntes det var altfor minimalistisk... En tom scene, med masse skum som daler ned rett før Peer blir bortført inn i fjellet, og ligger på scenen uten første akt... det kunne fungert akkurat for Dovregubbens hall og Bøygen, men når han senere møter Solveig i bar overkropp vassende i samme skummet, og senere står ved siden av moren sin og forteller historien om sledeturen mens hun dør — det fungerte ikke for meg i det hele tatt... (Og heller ikke det at moren døde stående).

Andre akt begynte spektakulært med et fly som ble senket ned fra taket, men så snublet vi oss rett fra å bli forlatt av de internasjonale vennene til plutselig å være profet, tilsynelatende på nøyaktig samme sted, mens Anitra danser på flyvingen... Så følger en forsøkt voldtekt av Anitra, og plutselig har vi en dansende tysk psykologiprofessor/komiker som også danser på vingen og slår fast at den sanne fornuft har avgått med døden...

Jeg lurer veldig på hva en person som ikke har sett og helst lest Peer Gynt ville fått ut av dette.

De fleste i salen på generalprøven er nok ganske godt kjent, men regner jo med at mange i publikum ikke har sett hele stykket før, og da tror jeg det vil føles veldig forvirrende. Egypt er ikke nevnt med et ord, sfinksen hopper vi over, visjonen om det gyntske eventyrland...

Skipsvrakscenen spilles mens Peer og en annen sitter i flyet, som er heist opp over scenen, mens ansiktene deres blir filmet og projisert på en skjerm — med lyn og torden, etc. Dette fungerte faktisk greit nok, men litt rart at man går fra så minimalistisk representasjonelt teater til plutselig å føles mye mer «immersive» en stakket stund. Stykket var rammet inn av flott felespilling som var vakkert og stemningsfullt, og også Solveigs sang mot slutten — selv om sluttscenen viste en merkelig avstand mellom Peer og Solveig som stod langt fra hverandre på scenen, i en slags trekant med fru Knappestøper.

Min favorittversjon er fortsatt Bentein Baardsons film for Fjernsynsteatret. Jeg forstår at det er veldig forskjellig hva man kan få til i en film og på en scene, men for eksempel sledescenen i denne italienske produksjonen (starter rundt 1:35) rører meg mye mer enn det som skjedde på scenen i Oslo i dag.

Insentivene

Om Sivilisasjonen, januar 2025

Det er jo et tidsskrift som virkelig liker det gamle og klassiske, men her er jeg helt enig med dem — skulle veldig gjerne sett litt flere forestillinger som ikke prøvde å være så utrolig kreative, men faktisk stolte på teksten og stykket... Det er fint å være kreative, utfordrende etc — men problemet er at de fleste av oss har jo aldri fått sett disse stykkene «vanlig», hva nå det enn må bety...

I'm a neophyte to productions of classical plays. I see there are interesting platforms streaming them. Amazing diversity in how the same play can be performed. How can I get into this? Who are writing good introductions to watching plays? Reviews for newbies? — Also interesting around translations: I've never seen a play note which translation it uses, and some seem to make their own translations...

24. mai 2024 · @houshuang

Wonder if there is some sort of incentive-mismatch between theatre companies/workers and audiences... I get that if you went to theatre school, is a theatre nerd, see tons of theatre and you've seen or read about a ton of performances of Hamlet already, and you want to do sth new. I totally get that — and I think it can be very interesting to reimagine classical plays in all sorts of ways to make them "relevant to our time" or whatever. The thing is that a lot of the audience, especially in smaller towns, have never had a chance to see that play at all. That I get to experience the "classical" format of some of these plays... Not sure how to get around this — especially in a distributed country like Norway where most people aren't surrounded by many high quality theatres... Without travel, I will never have the chance to see many of the plays "a person should know" at all. And yet, I totally support that crazy visionary theatre director who ends up in a village on the West coast of Norway and wants to do a revolutionary version of Antigone.

24. mai 2024 · @houshuang, fire tweets

So fascinated about what directors learn in theatre school, how they make these choices... Any good books specifically about interpretation? Any critical discussions about different ways in which certain plays have been interpreted?

10. juli 2024 · @houshuang

Luckily in Norway we have the "television drama" archive — it's a tragedy that they stopped it, but at least we can watch at least one and often two or three stagings of Ibsen plays throughout the times, and usually they are quite conservative.

27. august 2025 · @houshuang

Tosca, Salome, Hulda

Opera på norsk kan være flott (veldig fin Madama Butterfly i Ringsaker), men jeg elsker også å høre på originalspråket. Det jeg tror er mye mer skadelig for opera er at operaen i Oslo insisterer på merkelig postmoderne oppsetninger av alt. Jeg hører alle i salen rundt meg si «ja, musikken var jo flott»!

Finally got to see a Met Opera in cinema yesterday (have seen many on-demand productions): Salome by Strauss. Read the play by Wilde just before. Fantastic experience, amazing music and great performances... But puzzled by some of the "over-obvious" symbolism in the staging... Recently a production of Tosca in Oslo, where apparently two dwarves ran back and forth with tape, to symbolize the "closing in" and claustrophobia. Again I ask: Isn't that all extremely clear with the music, text and acting? Do we need these extra props?

27. mai 2025 · @houshuang

Hulda, Lillehammer, april 2025

Jeg er godt fornøyd med at ikke regissøren gjorde mer for å «problematisere det eksotiserende bildet på vikinger av en franskmann» (tror de liker bedre litt postmoderne forestillinger som er vanlige i Oslo, og som jeg er tvilsom til), og jeg syntes ikke det var kleint at man kjørte på med Åsatru og mørke guder... det er jo opera! Teksting i salen →

Et Ibsen-år i salen

Siste året var det en god del Ibsen-forestillinger. Jeg fikk med meg Peer Gynt på Nationaltheatret (jeg likte den ikke i det hele tatt), Et dukkehjem og Hedda Gabler på Nationaltheatret samme kveld, med samme team (Et dukkehjem var utrolig bra, og Hedda Gabler var bra), En folkefiende på Hamar teater (kjempegøy), og en ballett som blandet Hedda Gabler, Fruen fra havet og Rosmersholm. Jeg så også en veldig god Vildanden som ungdomsteater på Hamar teater.

Det er mye bra spredt rundt i landet, men siden landet vårt er så langstrakt tviler jeg på at jeg får med meg noe særlig av det, dessverre. (Mens vi venter på Hedda Gabler-filmen som kommer kan jeg anbefale Hedda Gabler fra National Theatre i England. Verdt et abonnement.)

Få Fjernsynsteateret tilbake → · Fjernsynsteater til klokka to →