Halvannen time

Jeg leste nylig Et dukkehjem igjen, for første gang siden ungdomsskolen (da jeg ikke fikk så mye ut av det), på toget på vei til en forestilling... Og nå syntes jeg det var fantastisk skrevet — så mye nyanser jeg ikke fikk med meg før... Den tok jo bare en og en halv time å lese eller noe. Og det var en flott opplevelse.

Nå skal jeg lese Odysseen... Nå skal jeg lese Jorge Luis Borges... Nå skal jeg prøve å lese et Shakespeare-stykke...

Usynlig i samfunnet

Bortsett fra Nobelprisen i litteratur føler jeg god litteratur er veldig usynlig i samfunnet. Før hadde det vel en større plass på NRK i radio og TV, i aviser etc. Anmeldelser er jo bare av ny litteratur, og jeg kjenner nesten ingen podcaster eller youtubere eller tiktokere fra Norge som snakker om eldre litteratur (mange fra andre land).

Men hvor ofte hører man folk i det offentlige rom i Norge dele entusiasme over bøker, skuespill etc (utenfor anmeldelser etc — som på en måte er skrevet for «koret»), oppfordringer om å «prøve det ut» for de som ikke ser seg som den åpenbare målgruppen?

For meg begynte det faktisk med å bli utsatt for det på sosiale medier. Plutselig begynte det å dukke opp folk i Twitter-feeden min som snakket om å lese Odysseen og Illiaden og hvor utrolig kule og interessante de bøkene var, jeg hørte podcaster med folk som snakket om Faust og så Youtube-videoer der de viste meg hvordan man kunne analysere en sonnette av Shakespeare og plutselig fikk jeg mye mer ut av den enn jeg hadde fått bare ved å lese den selv (visste ikke engang at han skrev dikt!)... Dette savner jeg veldig i den norske offentlighet.

Man kan si mye om Tiktok, men for meg er det en utrolig berikende kilde til poesi, filosofi, lærere og teologer, musikk og politikk fra veldig mange land. En av mine favoritt-mikrogenrer er italienske litteraturlærere, det er flere av dem som er så fulle av entusiasme og kunnskap at jeg skulle ha gitt mye for å vært elev hos dem. Jeg drømmer om den dagen vi har mange som lager inspirerende videoer om klassisk litteratur på norsk. Det er nok å bli inspirert av!

De to Norgene

Jeg har en følelse av at en del mennesker lever i høykulturen hele sitt liv (dette er nok en forenkling men allikevel), de har alltid visst om forskjellige operaer, forskjellige forfattere, de har alltid gått på teater og hørt klassisk musikk og gått på maleriutstillinger, de har venner som vet hva de snakker om. Kanskje har de studert noe lignende.

Også har du alle de andre. Alt fra de som aldri leser, til de som meg, som leser masse, hører på podcast, lærer mye — men fortsatt føler at «den verdenen» er helt fremmed og litt skummel... Hvordan kan man få folk til å bli interesserte i å ta «steget over», og hvordan kan man gi dem ressurser som gir inspirasjon men også «bygger bro», lærer, introduserer etc...

Som en nyinnflyttet i Hamar er de fleste jeg kjenner foreldre fra skole og fotball, og de tror jeg aldri har lest noe eldre litteratur etter videregående, og aldri kommer til... (Men det passer seg liksom ikke når jeg ser på fotballkamp å nevne — du, jeg har nettopp lest Odysseen... Den er kul! Den burde du sjekke ut...)

Men alle 40-åringene som går rundt (som meg!) er ikke fortapte! Det er mulig.

Flaut å gå på biblioteket

Noen kan synes det er flaut å gå på biblioteket for å låne Platon eller Shakespeare, så jeg inviterte til lesekvelder.

På lesingene har det vært fra 1 til 3 personer i tillegg til meg, og to ganger kom ingen andre. Jeg har hatt det veldig hyggelig og fått lese masse morsom og spennende litteratur, men jeg skulle jo ønske at vi klarte å tiltrekke oss et par stykker til i allefall. Jeg skjønner at det kanskje er sært for mange, men jeg nekter å tro at det ikke er et par stykker til i Hamar som ville finne dette interessant ;)

Det kom ikke mange, men jeg ga ikke opp.

Du er ingen Kejser;
du er en Løg.Peer Gynt, femte akt · Ibsen 1867

Videre om dette: Bare stol på at det løser seg: hvordan lese et skuespill

Videre om dette: Ingen call to action for folk som ikke er studenter