Skolen · 6. mai 2024
Ingen sa at det fantes
Skoleflink, lesehest, S på hver stil. Og jeg visste jo ikke at Odysseen fantes en gang!
Jeg vokste opp i Hamar (skoleflink, men også en av de som var «flinke nok» så de kunne bare sitte i et hjørne og lese mens læreren brydde seg om de som trengte det).
Jeg var som sagt lesehest og elsket norsk, ville bli forfatter. Fikk S på hver stil på hele ungdomsskolen. Men det jeg leste var jo alt fra Rocambole til Tom Clancy. Aldri en eneste gang sa en lærer til meg «her er noe litt mer litterært avansert som du kanskje kan prøve deg på»...
På Katta var jeg interessert i poesi, selv om det eneste vi kjente var Jan Erik Vold, vi organiserte diktsirkel, fikk utgitt en diktsamling med introduksjon av Lars Saabye Christensen, opptreden på Hamar torg, etc. Aldri var det en lærer på Katta som sa «du er jo interessert i poesi, her er noen poeter du kan lese. Her er en innføring i lyrikkhistorie... Her er en kort bok av Andre Bjerke om verserytmer»...
Jeg visste ikke hva en jambe var før for et par år siden!
Fra Kaninhull · Rette baker for smed, rim og rytme · 19. mai 2025
En dag jeg gikk rundt på Brummundal bibliotek, mens kona var på hageforretningen som ligger rett ved siden av, kom jeg over en bok av André Bjerke kalt «Versekunsten: rytme og rim», en fantastisk liten bok (kan leses her). Jeg har jo etterhvert fått med meg at det er mange rimskjemaer, både trokeer og jamber og eneggede pendaktyler og andre dinosaurer. Men jeg kan ikke huske å ha lært noe om dette på skolen, og har vel kanskje ikke helt forstått hvorfor det er så viktig.
Denne boka, som burde være pensum i alle skoler, starter med en flott innledning som er et kraftfullt forsvar for «bunden form», der han argumenterer med at det er noe dypt naturlig med bunden form, det er musikalitet, det er hjerteslag, og rytmen er noe barn intuitivt kjenner og lengter etter.
Den eneste boka jeg husker vi leste på skolen noengang var Et dukkehjem — som riktignok ikke var det mest engasjerende vi kunne lest den gang, selv om jeg er glad i den nå... Og selv om jeg var lesehest og skolelys så gikk det jo i Robert Ludlum og spennende amerikanske spioner. Ikke noe galt i det, men jeg visste jo ikke at Odysseen fantes en gang!
Hva klagen faktisk er
Jeg føler meg litt «short changed», ikke fordi jeg mener at vi burde lært gresk og latin på skolen etc, men fordi jeg aldri engang fikk høre om mye av disse forfatterne og bevegelsene — for eksempel det at å lese greske klassikere kan være smart fordi hver eneste personlighet fram til for 50–100 år siden kjente dem veldig godt, og antok at alle som leste bøkene deres, hørte musikken deres, så teaterstykket deres, hørte talen deres, delte samme bakgrunn... Hadde jeg hatt en anelse om det, hadde jeg kanskje vært mer motivert.
Egentlig føler jeg at man burde hatt et «kulturhistorie» fag, der elever blir «utsatt» for teater, visuell kunst, musikk etc gjennom århundrene (om så et veldig overfladisk inntrykk men i allefall noen milepæler)... Fordi ellers begynner man liksom rett på med norsk litteratur på 1800-tallet, men de forfatterne kom jo ikke fra «ingenstans», de var jo badet i alt som hadde kommet før dem...
Det jeg ser og hører
Både hos oss og hos mange venner med barn på forskjellige skoler har leseleksa år etter år vært «les 15 minutter i valgfri bok». Det er bra som mengdetrening, men jeg hører sjelden om at en lærer eller bibliotekar aktivt peker sterke lesere videre. Hos oss har vi ikke opplevd det.
Jeg har spurt både hjemme og blant andre foreldre om klassene noen gang leser samme bok og diskuterer den sammen. Jeg har ennå ikke fått et ja.
Jeg leser i avisen at leseferdighetene til 5. klassinger har gått ned. Ingen overraskelse. Hvordan i allverden skal vi løse det? Jo, vi skal gi dem 15 minutter om dagen til «valgfri lesing», som for de fleste betyr tegneserier. Jada, det løser nok det meste.
Jeg blir litt matt. Det verste er at vi vet hva som fungerer, og vi hadde det før i tiden. Lesebøker med godt utvalgte tekster som bygger på hverandre, som er vakre og litterære og kanskje litt vanskelige — som alle leser sammen, og diskuterer. Det å lære seg dikt utenatt er faktisk ikke så dumt. Øve på å framsi vanskelige tekster. Lese høyt ved maten i stedet for å se på TV... Jeg liker godt å bla i gamle lesebøker — selv Wergeland satte sammen en lesebok for skolen! Der var det mange fine tekster. (Lite tegneserier)
For all del, tegneserier er morsomme, og kan gi mengdetrening og glede. Men vi kan ikke stoppe der! Vi kan heller ikke tro at de fleste barn bare naturlig velger seg litt mer utfordrende bøker, uten støtte og inspirasjon.
Til sammenlikning
Mens i Frankrike så leser 11-åringer Odysseen og Illiaden, Jules Verne og andre bøker.
Og det vi gjør i stedet
Sønnen min og Erasmus Montanus → · Gamle bøker og filmer for en elleveåring → · Lista →
Vi har huset fullt av bøker fra min barndom, er på loppemarked, bestiller fra andre biblioteker, og finner fantastiske bøker som han har lært mye av —
men det er innsats fra familien og ikke noe som er tilgjengelig for alle.
Jeg nekter å tro at det å lese romaner og skjønnlitteratur er for eliten! Men selvfølgelig — noen vil uansett få det med seg hjemmefra. Dønn urettferdig om de andre ikke skal få tilgang!
Videre om dette: Læreplaner foreldre kan lese · Hva er galt med museer?