Kanon · 23. januar 2025
Hva er galt med museer?
Nasjonsbyggende blir gjennomgående brukt negativt. Er det i seg selv negativt?
Svar på en kronikk om kanon i Utdanningsnytt, 23. januar 2025
Nasjonsbyggende blir gjennomgående brukt negativt. Er det i seg selv negativt?
Han vil ikke tilbake til Gudmund Hernes sine lesefavoritter, men vil ha noe som binder folk sammen. Er kritikken at Gudmund Hernes sitt utvalg var for dårlig eller for tilfeldig? Altså, var det innholdet eller var det metoden som kritiseres?
Vi skal ikke «polere på en utgått kanon». Og vi må «blokkere for arkaisk lærestoff som ikke fungerer emansipatorisk»? Her er det mye ord som det ikke greies ut om. La oss gjøre narr av de «høit dannede», det virker som et veldig simpelt poeng? Hva menes egentlig? Vi skal ikke være museumsvoktere (neivel, noen må jo vokte museene... Museer er fantastiske! Hva er galt med museer?). Wergelands dødsangst er en borgerlig fetisj. Javel... Kultur på formalin, felleskap for alle.
Svarets to siste avsnitt står i Er det lov å si dette?
Kronikken jeg svarte på
Merkelig kronikk, det føles som man må ha lest veldig mye tidligere innlegg for å forstå hvem eller hva han argumenterer i mot. Det jeg er helt enig i, er at læreplaner bør være mer konkrete og kunnskapsorienterte... Personlig syntes jeg det gir mening at norskfaget også bør ha en nasjonsbyggende karakter (send gjerne lenke til det beste argumentet mot, det gjelder andre ting jeg sier også). Jeg vet ikke hva det betyr at lesing av litterære klassikere skulle være en «rituell og nesten magisk aktivitet»? Her er jeg veldig nysgjerrig!
(Da jeg gikk på skolen på slutten av 80-tallet leste vi ingen klassikere, det eneste jeg leste var Et dukkehjem på ungdomsskolen. Mulig at det ble mye flere klassikere i en periode, før det nå har forsvunnet helt igjen. Men hvordan leses de rituelt og magisk? Og hva er alternativet?)
Norsktime, engelsktime
En ting jeg har tenkt en del på i det siste, ettersom jeg har begynt å interessere meg mer for drama og klassisk litteratur i voksen alder, er at det er interessant at elevene har «norsktime», «engelsktime» etc. Vet ikke om man bruker noe særlig oversatt litteratur i det hele tatt i norsktimen? Poenget mitt er at for meg har det at jeg leser gresk drama, og så har satt meg ganske mye inn i Shakespeare, Holberg, og så ser Ibsen — det har gitt meg en mye større interesse og forståelse for det... Spørsmål som «hva var det Ibsen gjorde som var så innovativt og nytt, i forhold til hva som kom før ham» etc...
These days Norwegian school children learn nothing about the Roman empire. So how can they properly interpret plays by Shakespeare, Ibsen etc. Luckily, they don't read much literature either, so problem averted I guess?
15. april 2024 · @houshuang
Wonder how common it is for schools to teach literature in translation. My sense is that in Norway most cultural transmission happens in Norwegian classes, and they focus almost exclusively on Norwegian literature. Which means you miss a massive amount of great stuff...
22. april 2025 · @houshuang
Hvis noen hadde fortalt meg hvor utrolig stor betydning latin hadde i hele middelalderen fram til for 200 år siden, at absolutt alle store tenkere, kunstnere og politikere leste latin og hadde dyp kjennskap til latinske og greske forfattere og myter — og forventet at alle som leste/hørte dem delte den kunnskapen, tror jeg at jeg hadde vært mye mer interessert i å lære... Hadde man lært litt mer om kulturhistorie og verdenshistorie før man kom så langt at man skulle velge språk, hadde det kanskje hjulpet til at man forstod viktigheten og ble interessert... Men selv om jeg var et «skolelys» så hadde jeg jo aldri hørt om Homer, visste knapt hva renessansen var, det bysantinske riket, alt var bare løsrevne konsepter som ikke betydde noe.
Har dere noen gang alle lest samme bok?
Hirsch og «Per 8 år» står i Literacy er ikke bare å kunne dekode norske ord →
Han trekker spesielt fram dette med lesning, som jeg føler har vært helt borte fra debatten i Norge... Greit nok at barn leser mindre og det er bra å promotere... men det er aldri fokus på hva de leser... Jeg har spurt både hjemme og blant andre foreldre om klassene noen gang leser samme bok og diskuterer den sammen. Jeg har ennå ikke fått et ja. Det er jo litt sprøtt...
Sønnen min leser veldig bra, men det blir mest Donald og kanskje Detektivbyrå nr 2. Dette er jo flott, mengdetrening er bra, men jeg har bestemt meg for at når det står «les 20 minutter hver dag» som hjemmelekse (hver dag hele året), må vi bli mer ambisiøse... Han leser Donald uten oppfordring, men i de 20 minuttene skal jeg be om at han leser noe mer utfordrende... Kanskje starte med Oliver Twist. ;)
The concept of "joy of reading" is a great starter, but it can't stop there! He gets exposed to a range of books because of us, but this is very inequal across families.
6. oktober 2024 · @houshuang
Det er fint med enhetsskolen i Norge, men av og til skulle jeg ønske vi hadde mye mer eksperimentering... Hvordan gjør de det på Steinerskolen og Montessori — er det noe vi kan lære av dem? Jeg skulle ønske vi hadde noen skoler som turte å gjøre ting helt forskjellig, slik at vi kunne lære noe. For vi er tydeligvis helt ute av stand til å lære noe fra skoler i utlandet, eller fra slik det var tidligere...