Jeg har i allefall fått lest mye

Invitasjonene slik de ble skrevet, mars 2025 – januar 2026 · lesekveldene er ikke i gang høsten 2026 · hva som skjedde, i tall →

Min egen bakgrunn er at jeg ikke har noen som helst klassisk teater eller litteraturbakgrunn — har alltid lest mye, men stort sett moderne ting og fagbøker. Det er kun i de siste par årene at jeg har blitt veldig interessert i mer klassisk litteratur, teater, opera etc. Det kan føles litt overveldende og skummelt i begynnelsen, men er jo fantastisk givende og verdifullt. Derfor hadde jeg lyst til å dele den entusiasmen med flere, og vise at det aldri er for sent å prøve seg på noe nytt som kanskje virker litt utfordrende og vanskelig. Og treffe andre som vil dele og diskutere, og lære sammen.

Det å lese skuespill er kanskje litt fremmed for noen, jeg leste mitt første skuespill (siden ungdomsskolen) i april 2024, og siden det har jeg lest mange og syntes det er kjempegøy. Og det er jo noe spesielt ved å lese høyt (ikke bare for barn!) og det å ta en tekst litt sakte, ikke skumme gjennom. Det er noe som gjør godt i sjela.

Så uansett om du hadde tenkt at det å lese et skuespill høres kjempegøy ut, eller om det virker veldig rart — ta en sjanse! Kom og prøv. Du kan få en rolle, eller bare sitte og høre. Ta med hvis du har, ellers trykker vi opp. Hvis du kommer til en opplesning, og så går på en forestilling, garanterer jeg at du får noe ut av det.

Til foreldrene i klassa · 14. mars 2025

Odysseen

Invitasjonen til Odysseen-kveldene, høsten 2025

Odysseen og Illiaden er jo nærmest starten på litteratur i vesten, men ingen beskjeden start! Utrolig rike verk, både «plot», karakterskildringer, språk, metaforer... Man kan grave i det i en hel livsalder (og mange har gjort det). Det er også tekster som har blitt lest og kommentert kontinuerlig i 2800 år! Da Platon levde var de allerede 500 år gamle, som Shakespeare for oss...

Odyssevs, som etter den trojanske krig, som har vart i ti år, bruker ti år til på å komme seg hjem. Den opprinnelige road-movie, bare at den skjer på sjøen. Han blir holdt fanget av en nymfe, men gudene gir ham endelig lov til å reise hjem. Han må bruke kløkten sin for å flykte fra grotten til en kyklop med ett øye, men på veien derfra klarer han ikke holde seg fra å spotte kyklopen, som påkaller faren sin, Poseidon, havguden. Deretter blir veien hjem ennå mer farefull...

Også får vi kanskje høre om Atena som blir sendt som rådgiver til den stakkars sønnen til Odyssevs, som ikke har sett faren på 20 år og har huset invadert av beilere som spiser familien ut av huset, og vil gifte seg med moren. Hun ankommer som en mann kalt «mentor» som skal hjelpe ham. (Det er fra dette diktet vi har ordet «mentor»!)

Så hopper vi kanskje litt og følger den berømte episoden der Odyssevs finner seg sperret inne i hulen til den enøyde kyklopen, og med list klarer å overmanne kjempen, og komme seg ut av hulen — dette er faktisk litt Askeladden som kappåt med trollet-vibber.

Eller skal vi lese om reisen til dødsriket, der han treffer døde helter fra den trojanske krigen og andre kjente grekere? Eller da han må bli spent fast til masten mens skipet seiler forbi sirenene? Eller ... Den som kommer får se.

Petter Dass, Wessel, Kinck

Petter Dass husker jeg såvidt fra skolen, men han var en lystig fyr med inngående kunnskap til folkelivet nordpå. Nordlands Trompet er et veldreid dikt som bugner av humor og folkeliv, saltvann og fisketarmer.

Bli med og les da vel! Ingen lekse, kom som du er.

Hamar scene- og litteraturvenner · høsten 2025

Etter at vi så Tosca på kino møttes vi til å lese Johan Herman Wessel. Han var veldig morsom, ikke tro at klassikere bare handler om død og lidelse!

Jeg visste at Kinck var viktig for Refling Hagen, men jeg hadde såvidt begynt å dykke ned i Wergeland, så hadde ikke lest noe av Kinck ennå. Men teksten som ble lest var så intens, og fortettet med mening, at den ga umiddelbar mersmak. Jeg rakk å sjekke ut to Kinck-bøker fra biblioteket samme kveld.

Ingen av oss var spesielt godt kjent med moderne poesi (mer komfortable i antikken :)) og for meg føltes det å lese og få noe ut av den teksten mer utfordrende enn både Wergeland og Homer ;) Men villig til å prøve! Det er jo det gøye.

Høyt, eller hjemme?

Har vært med på en del bokklubber før, samt graduate seminars etc. Da er det jo basert på at man leser alt før man kommer og så bruker man tiden til å diskutere. Jeg ser jo absolutt verdien i å lese høyt sammen — man unngår at folk føler at de har mye hjemmelekse og ikke kommer forberedt, man får følelsen av å sakte ned å både se og høre teksten etc. Men jeg savnet litt mer tid til diskusjon av teksten, og også å bli kjent (litt av grunnen til at jeg var med er at jeg også ville bli kjent med andre som har samme «sære» interesser som meg)...

Om en gang i uka var for mye vet jeg ikke — det var jo ikke noe krav om at folk skulle møte opp hver gang, og jeg tenkte jo at jo flere muligheter det er, og jo mer regelmessig, jo mer sjanse er det for at folk kommer.

Jeg har i allefall fått lest mye og det kan jo hende vi kan finne måter å dra med oss noen flere på...

Videre om dette: Fra én til elleve