Mot skjerm — men hva er man for?

Utrolig mange som aktiverer seg mot skjerm og det er jo fint, men hva er man for...?

Det er jo forøvrig fascinerende at i min omgangskrets så er det de som jobber med teknologi på høyt nivå, samt en del akademikere jeg kjenner, som er mest bekymret for tidlig bruk av skjerm. Mens de fleste vanlige familiene jeg kjenner lokalt ikke deler den bekymringen (og også gjerne har veldig mye mer avslappet forhold til bruk av skjerm hjemme).

Jeg er veldig bekymret for at det kommer til å bli et slags «motsatt» digitalt skille.

Før var man bekymret for at kun de velstående hadde tilgang til datamaskiner og internett, nå er det mer slik at kun de med høy sosial kapital eller hva man skal kalle det, faktisk klarer å være strenge med skjerm, fortsatt fylle huset med bøker, etc. Og ja, hva foreldrene gjør hjemme har mye å si, men da hjelper det faktisk ikke når man tvinger elever til å ha 1:1 iPad uten noen sperring fra første klasse, at de sitter på do i SFO tiden og spiller dataspill sammen uten at foreldre har noen kontroll, eller at ukeplanen og alle leksene kun er på iPad, slik at den jævla padden må opp hver eneste morgen før skolen — og når den først er oppe er det veldig lett å klikke seg videre, det vet alle vi voksne.

Hva forskningen faktisk så på

Har PhD i pedagogikk, og selv om jeg selv forsket på bruk av teknologi på universiteter, var jeg omgitt av folk som forsket på det på barneskole, var på mange konferanser etc.

For det første er det helt klart en «shiny» effekt — man får uttelling av nesten alt nytt man tester, fordi det er spennende etc, og de fleste studier er så korte at man ikke får testet hvordan det fungerer når folk har blitt vant til det.

I tillegg er det utrolig stor forskjell på hvordan «teknologi» ble brukt i nesten alle studiene jeg har sett, og det som skjer i norske skoler. De prosjektene som ble utført var ambisiøse, ofte med spesialskrevet software der alle elevene kunne samarbeide om utforskende læring, styrt av en lærer som hadde dashboard og analytics, og masse energi og motivasjon til å få til noe spesielt. Klart elevene likte det, og sikkert fikk læringsutbytte av det. Helt annerledes enn at hver person sitter på sin egen iPad og driver individuelle oppgaver — eller enda verre, at de leser en lærebok som PDF (garanterer at det ikke finnes studier som viser at det er mer nyttig! ;))...

Og tilslutt, et av de største problemene for foreldre er effekten av at elever har 1:1 iPad, har den i sekken på SFO, har den med hjem, det at iPad må opp av sekken på morgenen for å sjekke ukeplanen fordi den kun finnes digitalt etc. Dette har veldig stor innflytelse på familielivet, forholdet til teknologi, distraksjoner etc — men det er utrolig sjelden at forskere ser på slike ting i det hele tatt.

Hvis læreren har så dårlig tid skulle jeg mye heller at elevene satt og leste i noen bøker eller skrev noe på papir, enn at de satt i timesvis og bygde noe i Minecraft.

Hjemme

Vi har jo alltid vært veldig strenge med sønnen vår når det gjelder skjermtid etc. Og jeg tror jo det er en viktig grunn til at han liker så godt å lese — at TVen står i kjelleren men bokhyllene står i stua, og hele familien sitter og leser hver sin bok på kvelden, vi leser mye høyt etc.

Jeg tenker at en av ingrediensene er å ha foreldre som liker å lese, men også viser at de tør å utfordre seg selv litt, prøve noe nytt, lære noe...

Videre om dette: Hørte aldri om Hirsch der