Rette baker for smed, rim og rytme

Framføring av tekster

I forrige uke var jeg på lansering av Teater Innlandets sesong 25-26, der et av prosjektene handler om Alf Prøysen. Terje Strømdahl framførte en stubb av Prøysen på en så fantastisk måte, at jeg fikk frysninger. (Her synger Terje en flott vise av Prøysen). De fleste kjenner jo til noen av visene til Prøysen, men han skrev også mye korte historier som tok for seg den samme tematikken – som hellet ville ha seg var jeg på Resirkula dagen etter, og fant Prøysens samlede verker for 5 kr boka, så nå koser jeg meg med å lese disse stubbene, og gleder meg til høstens forestilling.

Men etter å ha hørt Strømdahl framføre den korte stubben, tenke jeg “Så flott det er å høre noen som virkelig kan det, framføre en tekst eller et dikt - det vil jeg ha mer av”. Jeg leser mye rare og gamle ting, men det er noe spesielt med å få det framført, og det er noen som har en stemme og en måte å lese/framføre på, som formidler teksten på en helt annen måte.

Andre Bjerke og bunden form

I dag var jeg med sønnen min på koselige Hamar Teater, på en flott barneforestilling basert på dikt av André Bjerke. Jeg er en stor fan av Bjerke, og kjente mange av diktene, men det var veldig morsomt å oppleve hvordan skuespillerne ga liv til historiene, med fantastisk mimikk og karakterer. (Forestillingen går en gang til på søndag, hvis noen av leserne er i Hamar).

En dag jeg gikk rundt på Brummundal bibliotek, mens kona var på hageforretningen som ligger rett ved siden av, kom jeg over en bok av André Bjerke kalt “Versekunsten: rytme og rim”, en fantastisk liten bok (kan leses her). Jeg har jo etterhvert fått med meg at det er mange rimskjemaer, både trokeer og jamber og eneggede pendaktyler og andre dinosaurer. Men jeg kan ikke huske å ha lært noe om dette på skolen, og har vel kanskje ikke helt forstått hvorfor det er så viktig.

Denne boka, som burde være pensum i alle skoler, starter med en flott innledning som er et kraftfullt forsvar for “bunden form”, der han argumenterer med at det er noe dypt naturlig med bunden form, det er musikalitet, det er hjerteslag, og rytmen er noe barn intuitivt kjenner og lengter etter. Han har en utrolig sjarmerende fortelling om en liten jente og hennes spesielle poetiske rituale:

I boka forteller han så om forskjellige verseformer, og har en interessant sammenligning mellom Peer Gynt og Brand. Begge skuespillene til Ibsen er i bunden form, og representerer jo en slags komplementerende yin-yang. Peer Gynt er løken som ikke har noen kjerne, gutten som leker seg gjennom livet med historier, løgn og drømmer – mens Brand er mannen som “kun” er kjerne, som er så fast og bunden og ufleksibel at han er villig til å ofre alt. Og Bjerke viser hvordan rytme-skjemaene i de to diktene faktisk reflekterer personligheten til diktene. Kjempegøy!

Jeg var forresten så heldig at jeg tidligere i år var med på en høytlesing av hele Brand, på Fredheim, i det gamle hjemmet til Ingeborg Refling Hagen. I åtte timer satt vi sammen og leste på omgang, både den episke Brand og Brand. En utrolig opplevelse, og faktisk mitt første møte med Ingeborg Refling Hagen – som nok vil bli stoff nok til flere framtidige poster.

Delvis inspirert av dette, har jeg organisert en serie høytlesninger av skuespill denne våren, sammen med Anders Kippersund på Hamar Teater (bli med). Og vi koste oss stort da vi leste “En midtsommernattsdrøm”, mesterlig oversatt av Bjerke. (Og senere kunne kose oss med en veldig fantasifull oppsetning av ungdomsgruppa på Hamar Teater).

(Og jeg kan ikke gå videre uten å dele denne fantastiske Tiktoken: @reba.buhr, «A Midsummer Night's Dream» →)

Fellesliteraturen og diktere i København

Jeg satt en dag og surfet rundt på Nasjonalbibliotekets digitale sider, som jeg ofte gjør, og kom over en fascinerende bok - “Den norske litteratur fra 1814 til våre dager” - men våre dager er 1860! Jeg syntes alltid det er morsomt å lese om hvordan folk i gamle dager så ennå eldre dager, og jeg var veldig nysgjerrig på hva som ble sett på som viktig da, og kanskje er glemt nå.

Boka begynner med perioden før 1814, da det meste av norsk litterær produksjon skjedde i København. Jeg hadde ikke lest noe særlig om norsk litteraturhistorie, så dette var mitt første møte med Det norske selskap, fransk klassisk tragedie, teaterslag og mye mer. Boka holder riktignok ikke tilbake - i 1860 da den ble skrevet var fransk tragedie helt “ut”, og de norsk-danske etterligninger får sitt pass påskrevet.

“Tell me what you really think?” ;) Men jeg syntes jo dette var spennende, og bestemte meg for at jeg måtte lese både Voltaires “Zaire”, og den “smagløse Efterligning" “Zarine”. Jeg hadde visserligen hørt om Voltaire, men ikke visste jeg at han skrev skuespill (og mange!) som var kjempesuksesser mens han levde.

Jeg kommer sikkert til å komme tilbake til fransk tragedie, for jeg har gravet meg ganske dypt ned i det, men kort fortalt var det på den tiden veldig strikte regler for hvordan et skuespill skulle se ut, som gikk på format, handling, framstilling av personer etc. Det måtte være i bunden form (Alexandriner), med eleverte personer, gjerne handling tatt fra antikkens Hellas, og mye “smerte og lidelse”. Noen av disse stykkene er faktisk flotte, med fantastisk vakkert språk og med godt skuespill kan det være en nytelse. Men det er åpenbart at det også kan bli laget mye som lett lar seg parodiere.

“Zarine” av Nordahl Brun, den første tragedie på dansk eller norsk, ble altså skrevet av en nordmann, og handlet om en skytherdronning for noen tusen år siden (vikingene var ikke spennende nok, det kom senere). Johan Herman Wessel, et viktig medlem av Det norske selskap i København som skrev mange morsomme og underfundige dikt, skrev så et skuespill som skulle drive gjøn med hele sjangeren – en satire, kalt “Kjærlighet uten strømper”. Skuespillet følger nesten alle “regler”, bortsett fra at det ikke er framstående personer fra antikken, men en skomaker, og konflikten som gjør at de alle ender opp døde på slutten av skuespillet, er at han ikke har strømper som han kan gifte seg i.

Begge disse skuespillene, Zarine og Kjærlighet uten strømper, kan leses og lastes ned som epub på det fantastiske Bokselskap.no. Jeg husker fortsatt at jeg satt på trikken i Oslo og leste Kjærlighet uten strømper på min Kindle, og humret. Den er virkelig morsom. Dette var jo også et syngespill, med både ouvertyre og en del innlagte sanger, som man ikke får noen god følelse av når man kun leser. Men vi er så utrolig heldige at NRK har en framførelse av skuespillet, med fantastiske kostymer og meget dramatisk framføring, og musikken med originalbesetning! Dette er verdt å se!

Biografier, bakere og smeder

Doery Smith skrev på førtitallet biografier om de to konkurrerende dikterkongene på slutten av 1700-tallet i Danmark: Johan Herman Wessel og Johannes Ewald. Wessel var norsk, i det norske selskap, der man så til Frankrike og England – både tragediene, med klassisk tilsnitt, og opplysningstiden og Wessels samfunnskritiske og uærbødige dikt. Johannes Ewald var dansk, og inspirert av tyske poeter som Klopstock, som representerte romantisismen og Sturm og Drang. Nordmennene syntes diktene til Ewald var altfor pompøse og “følende” (Ah-stemt fordi de sa “ahh—” så ofte).

Bøkene til Smith er fantastiske leseopplevelser, han skildrer tidsånden og forholdene i København på den tiden levende og rikt, forteller livshistoriene med mange anekdoter og interessante historier, og inkluderer også ganske mange dikt, utdrag av teaterstykker etc fra de to. Og selve bøkene er vakre og innbyr til lesing - kan bestilllers på fjernlån.

I tillegg til skuespillet om strømpene, skrev Wessel mye dikt, og et dikt slo meg spesielt, fordi det har gitt opphav til et uttrykk som jeg kjente, men ikke visste hvor kom fra: “Å rette baker for smed”. Diktet handler om en smed som slår en baker i hjel ved en pubkrangel, og noen må bøte med livet, men byens vise menn påpeker at de kun har en smed – å henge ham vil altså skade den uskyldige byen. Men de har to bakere, og den er gammel og “går snart til pokker”. Det står vel ingensteds i loven at ikke baker kan rettes for smed?

Diktet er humoristisk, og skrevet på fint versemål, og da jeg leste det tenkte jeg at jeg skulle ønske jeg kunne få høre det framsagt, deklamert. Jeg søkte faktisk litt på bl.a. Danmarks Radio, men fant ingenting. Dermed fikk jeg ideen å eksperimentere litt med KI-musikkgenerator, siden diktet nesten ser ut som en sangtekst. Og jeg må jo si at sangen ble ganske bra, den ga i allefall meg et helt annet perspektiv på teksten, enn bare å lese den selv.

Men så viser det seg at NRK arkivet slår til igjen, jeg hadde bare ikke brukt riktig søkeord! Det er et helt fantastisk opptak fra 1978, der de har fått en polsk kjent pantomimekunstner, sammen med en norsk komponist, til å regissere et helt lite musikkteater av diktet. Og de inkluderer en liten minidokumentar før framføringen.

Igjen - dette må dere se! Jeg er så glad for at slike ting ble laget (og skulle så inderlig ønske at NRK fortsatt drev med slikt - er det mulig at det ikke finnes et eneste norsk opptak av et Jon Fosse skuespill, vår nobelprisvinner?)

Diktet har også blitt satt til musikk av Jacob Gade (innspilling). I tillegg er vi så heldige å ha både en ung og en eldre Peer Aabel som leser Wessel dikt.

Der har vi kommet til veis ende i kveld. Legg en diktbok på do, og les et dikt i stedet for å scrolle på Twitter neste gang du trenger litt ekstra tid. Les dikt høyt, også for barna! De tåler det ;)