Tristan og Isolde - fra Wagner til gammeltysk, via norrønt

Nå er jeg nettopp tilbake fra noe så eksotisk som en opera-pub i lille Hamar - et helt fantastisk regelmessig arrangement som er arrangert av lokale talenter med verdensnivå - i kveld de tre sopranene Marthe Werring Holmern, Sassaya Chavalit Magnhild Korsvik og pianist Ivan Ivantchev. De avsluttet med en “barcarolle” fra Tales of Hoffmann, som liksom blir sunget av gondolierene i Venezia - helt fantastisk. (Her er et opptak av noen andre som synger den sangen).

Og da ble jeg inspirert til å skrive litt om hvordan jeg gikk fra å være helt uinteressert i opera, til det motsatte, på veldig kort tid. Faktisk kan jeg tidfeste et par av de viktigste øyeblikkene ganske nøyaktig. 6. mai, 14.juni, 10. september og 3. oktober, 2024. Før det hadde jeg aldri sett en eneste opera, visste nesten ingenting om operahistorie, og tenkte at det var helt uinteressant.

Datoene, gammelgresk, Wagner og Kirsten Flagstad til Figaro

Den 6. mai begynte jeg å lese en helt fantastisk bok (Who needs Greek? av Simon Goldhill) om hvordan arven fra antikkens Hellas og det greske språket har interagert med forskjellige samfunn, kulturer og politiske bevegelser, fra jøder i det gamle testamentet, via Erasmus fra Rotterdam som gjenoversatte bibelen fra gresk og populariserte studier av gammelgresk i Europa, til forskjellige måter antikke greske skuespill ble tolket i England og Tyskland på 18-1900 tallet. Dette var en fortsettelse på mitt prosjekt som begynte i Kreta, med å lære om eldre sivilisasjoner og det greske språket.

En av personenen i boka var Houston Stewart Chamberlain, en brite som giftet seg med Wagners datter, og skrev en slags antisemittisk verdenshistorie som ble utrolig innflytelsesrik, både med nazistene men også i England. Dette høres sikkert ut som en merkelig begynnelse, men måten Goldhill skildret de vesensforskjellige måtene å tilnærme seg det antikke stoffet, og skiftene som teater og opera gikk gjennom via bl.a. Wagner fikk meg til å tenke at her var det noe interessant å sette seg inn i. Jeg tror det også ga meg den første smak for hvor utrolig viktig opera var kulturelt og sosialt “på den tiden”.

Den 14. juni var det Kirsten Flagstad-festival. Kirsten Flagstad ble født i Hamar (selv om hun bare tilbrakte sitt første år eller så i byen), og gården der hun ble født, som er gjort om til museum, er bare et par hus bortenfor kontoret mitt. Så det var litt tilfeldig at jeg og kona innfant oss på et gratis program på formiddagen, med visning av en gammel dokumentar, og en fantastisk introduksjon til Wagner av Alexander Zlatanos Ibsen, og broren Stefan Ibsen Zlatanos.

De er begge med i Norges Wagnerselskap, og fortalte lidenskapelig om hans karriere, og hvordan han virkelig endret hele måten musikk blir laget og oppfattet på, med pianoakkompanjement. Det var utrolig lærerikt, og bidro nok en gang til at jeg tenkte “dette er faktisk ganske spennende/interessant, jeg burde lære mer om det”.

The barber did it

Den 10. september satt jeg og scrollet på YouTube, og kom tilfeldigvis over en innspilling av Il Barbiere di Siviglia (Barbereren i Sevilla) fra Stockholms Opera. Jeg var litt nysgjerrig, og begynte å se. Åpningsmusikken var fengende flott, visuelt var det veldig spennende, og det første nummeret med “Piano, piano” var veldig morsomt, med herlig visuell komikk… Jeg tenkte: “Er dette opera? Jeg trodde opera bare var kvinner som sang aaaahahaaa”.

Jeg så ikke operaen ferdig den dagen, men så snutter av den over en del dager, og begynte å høre musikken jeg allerede “var kjent med” i bilen. Da jeg hadde sett den ferdig, så jeg den en gang til med sønnen min, mens jeg simultanoversatte. Jeg syntes også det var morsomt å hoppe mellom forskjellige produksjoner av samme opera – jeg har funnet ut at til forskjell på teater, er det mange opptak av opera-oppsetninger i full lengde, og ofte med god kvalitet. Jeg likte for eksempel denne fra operaen i Venezia:

Dette var virkelig startskuddet for interessen min, og etter det har jeg sett mange operaer på skjerm, har vært på operaen i Oslo flere ganger, og har tatt med sønnen min på Barbereren i Sevilla på en helt flott oppsetning i København (i kul “stumfilm”-stil).

Wagner

Det er et langt steg fra Rossini til Wagner, men historien er ikke ferdig. Den 3. ooktober kom jeg tilfeldigvis over en bok om Kirsten Flagstad på biblioteket: “Stemmen : Kirsten Flagstad - verdensstjerne og syndebukk” av Ingeborg Solbrekken. Den fortalte langt og spennende om oppvekst, sangtrening og stemmebruk, etterhvert en fantastisk internasjonal karriere (jeg tror de fleste i Hamar, eller i Norge, er klar over hvor stor hun var), og også den forferdelige behandlingen hun ble utsatt for av den norske stat etter andre verdenskrig. Jeg syntes dette var veldig spennende, og igjen får man også et inntrykk av hvor utrolig stort samfunnsfenomen opera har vært, med millioner som hørte på radio etc. Og siden Flagstad ble spesielt kjent for tolkning av Wagner-roller, ble jeg gjennom den også introdusert for en del av den kulturen, med Bayreuth – og Metropolitan Opera (som senere skal bli viktig for meg).

Jeg må innrømme at da jeg prøvde å høre på noen innspillinger med henne, så traff det ikke umiddelbart. Men frøet hadde blitt sådd, og vokste.

Jeg hadde ikke lyst til å begynne med Ring-syklusen (det har jeg ennå ikke våget meg ut på), men jeg hørte om operaen Mestersangeren fra Nurnberg. Denne handler om en slags tidlige “sangerlaug” som hadde sangkonkurranser med veldig strenge regler om hvordan sanger skulle komponeres. En reisende kommer til byen og forelsker seg (selvfølgelig) i datteren til et av medlemmene i lauget, men får vite at hun er bortlovet til den som vinner sangkonkurransen som skal avholdes neste dag. Han bestemmer seg da for å melde seg på, og må jo lære i en fart hvordan han skal møte deres krav. Han får hjelp av en gammel enslig skomaker, som nok kunne vært interessert i jentungen selv, men som bestemmer seg for å hjelpe den nyankomne.

Jeg så operaen på Met Opera, en betaltjeneste som jeg betaler med aller største glede – de har mange hundre operaer tilgjengelige i høy kvalitet, og jeg elsker hvor forseggjorte scenebilder og kostymer, med titalls/hundretalls av skuespillere på scenen. Opera skal jo være et slags “overflødighetshorn”, i en tid da annet teater ofte blir presentert som “minimalistisk”

Det ligger flere utdrag ute, som denne vakre sangen, og denne. Anbefales. Ellers er det flere fullversjoner tilgjengelige på YouTube, blant annet fra Bayreuth. En vakker or morsom opera som jeg satte stor pris på, og som egentlig var veldig tilgjengelig, til tross for lengden (men når man ser hjemme behøver man absolutt ikke se alt i en jafs!)

Skomakeren Hans Sachs er basert på en ekte person som levde på 1500-tallet, men den tilreisende junkeren sier han har lært av Walther von der Vogelweide, en “minnesanger” som levde på 1200-tallet og skrev på “middelhøytysk”. Og det skal vi komme tilbake til!

Tristan og Isolde

Den andre operaen av Wagner som jeg har våget meg ut på, er Tristan og Isolde. Den historien kjenner man kanskje litt til? Jeg ble først kjent med den gjennom å lese Kong Arthur-trilogien til Rosemary Sutcliff for sønnen min. Sutcliff er en fantastisk barnebokforfatter som har gjendiktet mye myte og historisk stoff. Hun har også skrevet en hel bok om Tristan og Isolde som jeg har, men ikke har lest ennå.

I tillegg visste jeg at den flotte norske visa “Bendik og Årolilja” som jeg først ble kjent med i Gåtes versjon, er basert på dette sagnet, men det kan også høres helt annerledes ut. Denne visa har jo hovedsaklig tatt elementet med at de begge blir gravlagt på hver sin side av en kirke, så vokser det opp et tre over hver grav, og de to trærne fletter seg sammen over kirketaket.

Selve historien om Tristan og Isolde finnes jo i mange versjoner også. I Wagners versjon er handlingen veldig komprimert, han regnet kanskje med at alle kjente forhistorien uansett. Når handlingen begynner så er vi på en båt på vei fra Irland til Cornwall, der Isolde skal giftes til Kong Marke, Tristans onkel. Tristan har dratt for å fri på kongens vegne, og bringe Isolde til Cornwall, men de to har en komplisert forhistorie, og når de i tillegg ved et feiltak drikker av en trylledrikk som egentlig var ment for Isolde og kongen, går ting skeis.

Nok en gang så jeg en versjon fra Met Opera, men det er et par fulle versjoner på YouTube. Denne ser flott ut og har tekst på flere språk:

Videoen som sto her er fjernet fra YouTube.

Wagners inspirasjon, tilbake til middelhøytysk

Musikken er storslagen, og teksten vakker. Jeg forstår det tyske ganske bra, men det var en del eldre uttrykk jeg måtte slå opp. Heldigvis har jeg en utgave av Wagners tekster i bokhylla og jeg begynte å lese librettoen derfra.

Men så ble jeg nysgjerrig da jeg leste om stykket at Wagners inspirasjon hadde vært Gottfried von Strassburgs versjon fra år 1200. Jeg tenkte at den måtte jeg lese, og jeg var også nysgjerrig på hvordan det gammeltyske språket så ut, så jeg bestilte en tospråklig versjon på fjernlån.

Dette er jo samme “språk” som Walther von der Vogelweide, den berømte minnesangeren som ble nevnt ovenfor, skrev på. (Minne betyr forøvrig “kjærlighet” på eldre tysk). Jeg ble helt forelsket i middelhøytysk, og versene som Gottfried von Strassburg skrev. Jeg klarer selvfølgelig ikke å lese det flytende, men ved å titte på oversettelsen, og prøve å huske noen av de vanlige ordene, så går det etterhvert unna, og musikaliteten i språket er fantastisk.

I tillegg til alle detaljene - dette er et langt verk på 500 sider (riktignok med korte verselinjer), og masse eventyr og detaljer, samt lange beskrivelser av rustninger og kledsel. Jeg husker jeg tenkte “nå har jeg lest 300 sider og han har ikke engang møtt Isolde ennå!”… Snakk om å få hele backstoryen servert…

Jeg skal innrømme at etter at jeg hadde lest bind 1 på middelhøytysk (versjonen over) valgte jeg å lese bind to på moderne tysk, for å spare litt tid. Men jeg kommer absolutt til å vende tilbake til middelhøytysk, det er mange andre spennende romanser, sanger, samt Nibelungenlied, som var inspirasjonen for Ring-syklusen til Wagner. Så her er det mye å ta av!

Norrønt?

I boka til Gottfried sier han at historien han forteller har han fått fra en engelsk bok av Thomas of Britain, fra 1160. Desverre har denne boka gått tapt, men vi har faktisk en oversettelse til norrønt av denne boka, gjort i 1226 av “Broder Robert”, kalt Tristrams saga ok Ísöndar. Denne leste jeg om i den fantastiske interessante boka til Stefka G. Eriksen: “Oversatt litteratur i middelalderens Norge”.

Og saga kan man også lese på nett i sin helhet her, med dansk oversettelse.

Á Bretlandi var eitt ungmenni, hinn fríðasti maðr á líkamans fegrð, hinn vildasti ríkra gjafa, öflugr, ok auðigr ríkra kastala ok borga, kœnn til margrar kunnáttu, hinn röskvasti at riddaraskap, hinn öruggasti at allskonar drengskap, vitr ok varr í ráðagörðum, forsjáll ok framsýnn, fullgörr at öllum atgörfum yfir alla menn, er í þann tíma váru í því ríki; ok hèt þessi riddari Kanelangres at nafni.

I Bretland (Bretagne) levede der en ung Mand af den mest udsøgte legemlige Skjønhed og den ødsleste med kostbare Gaver; han var mægtig og rig paa store Kasteller og Borge, kyndig i mange Kunster, den raskeste i ridderlig Id, den ufeilbarligste i al Slags Manddom, vis og snild i Raadgivning, forudseende og betænksom, fuldkommen i alle Færdigheder fremfor alle andre Mænd, som i den Tid vare i det Rige.

Som sagt finnes det utrolig mange versjoner, adapsjoner og kunstverk inspirert av denne legenden/historien, her er en ganske stor oversikt. Så, masse å utforske videre, det er til og med andre operaer skrevet om det samme materialet.

Musikken var revolusjonær?

Vi har snakket om mye, men et av startpunktene var jo at i følge Zlatanos-brødrene så var Wagner-musikken så revolusjonær. Og hvis man leser litt om Tristan og Isolde-operaen, sier noen at dette var et vendepunkt i musikkhistorien. Det er jo store ord, og litt vanskelig for en som ikke er så musikkteoretisk bevandret å forstå. Her kunne man nok lest hele bøker, men jeg har i allefall såvidt begynt å utforske det, og da særlig denne berømte akkorden.

Det er nemlig en “Tristan-akkord”, som det har blitt sagt og skrevet mye om. Her er en introduksjon av alltid sjarmerende Stephen Fry:

(Stephen Fry har faktisk laget en 2-timer dokumentar om hans forhold til Wagner, som jeg planlegger å se).

Jeg prøvde også å få ChatGPT til å lage en personalisert læreplan for meg, for at jeg skulle forstå dette bedre. Kanskje en god start?

Neste steg

Her er det mange kaninhull å hoppe videre i:

• Hele Wagners produksjon, mange enkeltstående operaer jeg ikke har sett ennå, samt hele Ring-syklusen (jeg har hørt den skal settes opp i Oslo etterhvert)

• Det å forstå bedre hvordan musikk har utviklet seg, og hva Wagners bidrag var. Det er ofte vanskelig i dag å forstå hvordan noe kunne være revolusjonerende, som vi i dag tar for gitt. Men heldigvis finnes det fantastiske pedagogiske ressurser.

• Tristan og Isolde - jeg planlegger å lese den norrøne versjonen, og har bestilt en moderne fransk gjenfortelling av en gammelfransk versjon

• Jeg kommer nok tilbake til middelhøytysk etterhvert også, nå vet jeg i allefall hva det er, og i et av versene sine introduserer Gottfried en haug med kolleger, så det er bare å lese på!

Les Tristan og Isolde av Rosemary Sutcliff for ungene deres, og se Mestersangerne fra Nürnberg! Auf Wiedersehen…