Hvorfor skal ikke en 8. klassing få se en læreplan?

Innlegg og kommentarer i lærer- og foreldregruppene, 2024–2026

Jeg prøvde å gå inn på Udir for i det hele tatt å se «hva det er meningen at de skal lære». Men de læreplanene jeg fant der var utrolig vage — bare to paragrafer for et helt år, «de skal forstå demokrati» etc. Vil det i praksis si at det er lærebokforlagene som «bestemmer» hvilke konkrete temaer elevene skal gjennom etc? Hvilken rolle har Udir, hva bestemmer egentlig Stortinget eller utdanningsministeren? Hva kan et politisk parti mene om innholdet i skolen? Både nasjonalt, og lokalt?

Jeg får stadig høre at det er metodefrihet, og at politikerne skal holde seg ute av skolen — men jeg tenker jo det er en positiv ting at det er en demokratisk kontroll av skolen?

Nysgjerrig på hvordan læreplaner (nasjonale) utformes. Begynner man egentlig med en overordnet tanke på hva barn/ungdom bør kunne etter endt obligatorisk undervisning, og jobber seg så bakover for å finne ut hvordan dette bør fordeles gjennom årene? Det blir så latterlig å sitte og ha en diskusjon om hva som bør være målet for norsk i 8. klasse i isolasjon liksom... Men når jeg prøver å lese i læreplanen presenteres det ekstremt oppstykket — veldig vanskelig for en forelder å få en oversikt over hva som faktisk tenkes.

Hvem læreplanen er skrevet for

Også interessant å tenke på hvilke forpliktelser Utdanningsdirektoratet har til å kommunisere klart og tydelig til forskjellige grupper — lærere og folk i skoleverket selvfølgelig, men også foreldre, medborgere (demokrati), og for de litt eldre — barn! Hvorfor skal ikke en 8. klassing få se en læreplan og forstå hva som er forventet i løpet av et år? På en måte som er forståelig men også tydelig?

Men du verden så stor forskjell det er på hvordan ting blir presentert... Jeg ble spesielt imponert over læreplanene for Quebec og Ontario (i Canada har hver delstat sitt eget system). Ekstremt velkomne websider som tydeligvis er laget for at foreldre, og ikke bare lærere, skal bruke dem. Elsker oversikten fra Quebec der man ser forskjellige matte-ferdigheter i detalj, med oversikt over når det blir presentert, og innøvd over flere år. Og Ontarios læreplan har masse eksempler på hva som menes med å kunne en ferdighet etc.

Tenk om man som foreldre kunne fått utdelt noe slikt på starten av skoleåret, og gått over det i foreldremøtet, i stedet for bare å diskutere 17. mai-komité!

Ikke et eneste krav om kunnskap

Jeg sjekket norsk fra 1. til 12. klasse og det finnes ikke et eneste krav om kunnskap!

Elevene skal kunne lese tekster i forskjellige sjangre, og skrive... Men ikke et eneste sted står det at de skal kunne redegjøre for viktige forfattere i norsk historie, forskjellige litterære perioder etc? (Det nærmeste er vel «skal kunne lese tekster fra forskjellige litterære perioder i kontekst» eller noe slikt, ikke sikker på hva som legges i det, fra videregående).

This is a very skills-based view of learning. I don't disagree when it comes to math, but if I learn about the French revolution, I feel like writing it as "Am able to explain the main reasons for the French revolution" is a cop out...

17. oktober 2025 · @houshuang

Er veldig nysgjerrig på om det hadde vært mulig å påvirke læreplanen til å bli litt mer systematisk å gi barn i allefall en oversikt over fortiden — som det er lettere å fylle inn selv senere...

Forlaget som sa nei

Har også lyst til å bla gjennom en del lærebøker for å få litt oversikt over hva/hvordan det undervises (det er en lærerhøyskole i Hamar, tenkte jeg skulle stikke innom biblioteket der og spørre). Lærebøker er jo sikkert brukt mye mindre enn før, med alle digitale ressurser etc, men gir kanskje allikevel et godt bilde.

Så at et av forlagene hadde gratis tilgang i 14 dager til alle ressurser slik at man kunne vurdere dem. Skrev og spurte om jeg som forelder, men også politisk tillitsvalgt som jobber med utdanningspolitikk, kunne få det tilbudte (altså bare 14 dager tilgang). Men nei — kun lærere... Skal høre om de er tilgjengelige på høyskolebiblioteket — ellers er det jo litt problematisk.

Litt av problemet med norsk skole er jo at det er helt håpløst å faktisk forstå hva som skjer, annet enn anekdoter, fordi læreplanen er så utrolig tynn, skolebøkene brukes nesten ikke lenger...

Jeg hører det samme fra mange venner med barn på forskjellige skoler: Vi vet verken tydelig hva det er meningen at barna skal lære, eller hva de faktisk arbeider med utover brede temaoverskrifter. Uten lærebøker man kan bla i, er det svært vanskelig å følge progresjonen. Hos oss var ett konkret eksempel «middelalderen» som tema i flere uker, uten særlig mer informasjon. Selvfølgelig vil ikke alle foreldre gjøre dette, men det er jo et utrolig dårlig argument for å frata oss muligheten. Middelalderen i fire uker →

Tømt for innhold, men styrt

Veldig spennende diskusjon på podcast med Lage Thune Myrberget og Thomas Nordahl om norsk skolepolitikk, Hamarskolen, og mer. Jeg spurte ham også om det paradoksale i at sentrale læreplaner i Norge er så tømt for innhold, mens lærere opplever å bli styrt og kontrollert. Thomas mener dette handler mye om spesialundervisning og individuelle rettigheter, som står i konflikt med ønske om en faglig og sosialt sterk fellesskole. Kanskje provokativt, men veldig tankevekkende, og mye å ta med seg videre.

Jeg syntes det er utrolig hvor lite fokus det er på dette.